Kaniner er nysgjerrige dyr. De ser svært godt og har vidt synsfelt.Med de store ørene har de også utmerket hørsel i tillegg til meget god luktesans. Vi husker alle Rødhette som spør Ulven «hvorfor har du så store ører»?, Ulven svarer «så jeg kan høre deg bedre». I kaninens tilfelle gjelder det ikke at kaninen har store ører fordi den skal spise noen, slik som ulven i rødhette pratet om, men at kaninen skal oppdage rovdyret tidlig og kunne flykte fra det. Dette er nok mest aktuelt i land der kaninen lever ute i det fri. Likevel har også tamme kaniner dette instinktet. Kaninene selv leter etter mat. De jakter ikke. De liker planter og røtter.
Kaniner kan i utgangspunktet være ute hele året-på en forsvarlig måte. Et kaninbur må da innfri visse krav og eieren må observere dyret ekstra nøye og se om dyret har det bra. En del av buret bør være isolert og det bør være en varmelampe der.
Utekaniner bør ikke taes inn på vinteren i lange perioder pga at vinterpelsen tar skade av det.
Det er meget viktig at kaniner som skal være ute om vinteren ikke har lengre perioder inne da dette går ut over vinterpelsen. Det er viktig at de har fått vært ute lang tid i forkant for vinteren slik at de har rukket å få utviklet underhudsfett. En undervektig eller syk kanin kan ikke være ute.
På sommeren kan alle kaniner få være ute. Man må da påse at innhegningen er såpass sikker at kaninen ikke kan komme seg ut. Da bør man vite at jorden ikke er for løs og at påler går langt nok ned i jorden. Man bør også sjekke at kaninen ikke har begynt å lage ganger under jorda. Det er viktig at området rundt buret er godt beskyttet mot rovdyr som kan prøve å trenge seg inn utenfra. I Norge reguleres dyrehold ute av Dyrevelferdsloven, kap. II, §23, §24, §28.
Ifølge forskning.no ville ikke kaninene overlevd ute i det fri grunnet temperaturforandringer. I Sør-Europa derimot finnes det villkaniner og de lever både over og under jorden etter avhengig av hvor varm temperaturen er. Kaninene trives best i temperaturer mellom 15-20 grader.
På steder der kaniner ikke blir kastrert, foregår formasjon i ukontrollerte former. Hos tamkaninene er kastrering en stor fordel fordi det reduserer aggressivitet hos både hann og hokaniner. Og hos hokaninene forebygger man livmorkreft ved at livmoren fjernes i samme inngrep som kastreringen. Man tror at så mange som 80 prosent av ukastrerte hokaniner utvikler livmorkreft.
Kastrering vil også gjøre kaninene fredeligere så de ikke sloss så mye. Og de vil være mye lettere å donere bort eller selge.
