{"id":121,"date":"2018-12-15T23:07:28","date_gmt":"2018-12-15T23:07:28","guid":{"rendered":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/?p=121"},"modified":"2018-12-24T11:40:03","modified_gmt":"2018-12-24T11:40:03","slug":"sensitive-dyr","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/?p=121","title":{"rendered":"Sensitive dyr"},"content":{"rendered":"

Kaniner er sv\u00e6rt f\u00f8lsomme og sensitive dyr. De fem sansene er mye sterkere hos dette dyret enn hos mennesket, og derfor er det ting kaninen kan f\u00e5 med seg som vi ikke kan. Dette er b\u00e5de positivt og negativt. Det negative er f\u00f8rst og fremst at de sterke sanseinntrykkene gj\u00f8r den mer s\u00e5rbar, og den blir lettere stresset av lyder, bevegelser og d\u00e5rlig behandling. Kaniner er uheldigvis mye brukt i forskning og utpr\u00f8ving av produkter. Overraskende for mange er at det finns dyreprodukter i det aller meste av det vi forbruker, til og med kl\u00e6r, shampoo og sko. Heldigvis finns det flere produsenter som g\u00e5r vekk fra dyrefors\u00f8k og produkter i varene sine, som den veganske skolinja til vagabond<\/a>, blant flere.<\/p>\n

F\u00f8lsomhet i h\u00e5rene<\/h3>\n

H\u00e5r er viktig for kroppens f\u00f8lsomhet i alle dyr, og det var det en gang ogs\u00e5 for mennesker. Hos kaninen er h\u00e5rene mere f\u00f8lsomme enn for eksempel hos katter. Kaninen har lange, tjukke og stive h\u00e5r over overleppen, kinnene og mellom \u00f8ynene. Denne type h\u00e5rstr\u00e5 kalt vibrissae gj\u00f8r at ansiktet er det mest sensitive for ber\u00f8ring hos det lille dyret.<\/p>\n

Smakssansen<\/h3>\n

Tunga til kaninen skiller mellom smakene salt, s\u00f8tt, syrlig og bittert. Overflaten p\u00e5 tunga har 17 000 smaksceller, og disse foretrekker smaker som er litt s\u00f8te og litt bitre, men generelt milde i smak. Hvis kaninen f\u00f8ler seg sulten, har den ikke noe i mot \u00e5 spise det som er tilgjengelig, uansett hva det m\u00e5tte v\u00e6re. Derfor er det viktig at den blir matet regelmessig slik at eieren kan kontrollere hva kj\u00e6ledyret spiser<\/a> og dermed holde kaninen sunn og frisk.<\/p>\n

Kaninens h\u00f8rsel er, ikke overraskende, veldig god! Mennesket kan oppfatte lyder med en frekvens mellom 20 og 20 000 herz, mens kaninen kan h\u00f8re lyder med 360 og 50 000 herz. Det f\u00e5r oss til \u00e5 lure p\u00e5 hva kj\u00e6ledyret h\u00f8rer som vi ikke oppfatter i det hele tatt. Kanskje ikke rart dette lille dyret plutselig hopper rundt og ser seg om. De kan derimot ikke h\u00f8re dypere lyder, alts\u00e5 lyder med en frekvens under 360 herz, i motsetning til oss. Grunnen til at kaninen beveger p\u00e5 \u00f8rene, ser seg rundt og reiser seg opp p\u00e5 bakbeina, er at den pr\u00f8ver og finne ut hvor lyden kommer fra. Forskning viser at mennesket raksere oppfatter hvor en lyd kommer fra, mens kaninen bruker lengre tid.<\/p>\n

Luktesansen er derimot ubestridelig bedre enn v\u00e5r egen. Vi kan se hvor viktig denne sansen er for kaninen, ettersom den nesten hele tiden beveger p\u00e5 neseborene. Kaninen har mellom 50 og 100 millioner reseptorer i nesa, mens en hund har mellom 1 og 3 milliarder. Til sammenligning har mennesket cirka 10 millioner reseptorer i i nesehulen. Kaninens luktesans er fult utviklet allerede ved f\u00f8dsel, og det er ved hjelp av denne sansen at kaninungene finner frem til morens brystmelk, siden denne utskiller feromoner som blir oppfattet som lukt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kaniner er sv\u00e6rt f\u00f8lsomme og sensitive dyr. De fem sansene er mye sterkere hos dette dyret enn hos mennesket, og derfor er det ting kaninen kan f\u00e5 med seg som vi ikke kan. Dette er b\u00e5de positivt og negativt. Det negative er f\u00f8rst og fremst at de sterke sanseinntrykkene gj\u00f8r den mer s\u00e5rbar, og den blir lettere stresset av lyder, bevegelser og d\u00e5rlig behandling. Kaniner er uheldigvis mye brukt i forskning og utpr\u00f8ving av produkter. Overraskende for mange er at det finns dyreprodukter i det aller meste av det vi forbruker, til og med kl\u00e6r, shampoo og sko. Heldigvis finns <\/p>\n","protected":false},"author":792,"featured_media":120,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_gspb_post_css":"","footnotes":""},"categories":[6],"tags":[],"class_list":["post-121","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-om-kaniner","has_thumb"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/121","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/792"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=121"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/121\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":123,"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/121\/revisions\/123"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/120"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=121"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=121"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/dvergkaninklubben.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=121"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}