Kaniner er svært følsomme og sensitive dyr. De fem sansene er mye sterkere hos dette dyret enn hos mennesket, og derfor er det ting kaninen kan få med seg som vi ikke kan. Dette er både positivt og negativt. Det negative er først og fremst at de sterke sanseinntrykkene gjør den mer sårbar, og den blir lettere stresset av lyder, bevegelser og dårlig behandling. Kaniner er uheldigvis mye brukt i forskning og utprøving av produkter. Overraskende for mange er at det finns dyreprodukter i det aller meste av det vi forbruker, til og med klær, shampoo og sko. Heldigvis finns det flere produsenter som går vekk fra dyreforsøk og produkter i varene sine, som den veganske skolinja til vagabond, blant flere.
Følsomhet i hårene
Hår er viktig for kroppens følsomhet i alle dyr, og det var det en gang også for mennesker. Hos kaninen er hårene mere følsomme enn for eksempel hos katter. Kaninen har lange, tjukke og stive hår over overleppen, kinnene og mellom øynene. Denne type hårstrå kalt vibrissae gjør at ansiktet er det mest sensitive for berøring hos det lille dyret.
Smakssansen
Tunga til kaninen skiller mellom smakene salt, søtt, syrlig og bittert. Overflaten på tunga har 17 000 smaksceller, og disse foretrekker smaker som er litt søte og litt bitre, men generelt milde i smak. Hvis kaninen føler seg sulten, har den ikke noe i mot å spise det som er tilgjengelig, uansett hva det måtte være. Derfor er det viktig at den blir matet regelmessig slik at eieren kan kontrollere hva kjæledyret spiser og dermed holde kaninen sunn og frisk.
Kaninens hørsel er, ikke overraskende, veldig god! Mennesket kan oppfatte lyder med en frekvens mellom 20 og 20 000 herz, mens kaninen kan høre lyder med 360 og 50 000 herz. Det får oss til å lure på hva kjæledyret hører som vi ikke oppfatter i det hele tatt. Kanskje ikke rart dette lille dyret plutselig hopper rundt og ser seg om. De kan derimot ikke høre dypere lyder, altså lyder med en frekvens under 360 herz, i motsetning til oss. Grunnen til at kaninen beveger på ørene, ser seg rundt og reiser seg opp på bakbeina, er at den prøver og finne ut hvor lyden kommer fra. Forskning viser at mennesket raksere oppfatter hvor en lyd kommer fra, mens kaninen bruker lengre tid.
Luktesansen er derimot ubestridelig bedre enn vår egen. Vi kan se hvor viktig denne sansen er for kaninen, ettersom den nesten hele tiden beveger på neseborene. Kaninen har mellom 50 og 100 millioner reseptorer i nesa, mens en hund har mellom 1 og 3 milliarder. Til sammenligning har mennesket cirka 10 millioner reseptorer i i nesehulen. Kaninens luktesans er fult utviklet allerede ved fødsel, og det er ved hjelp av denne sansen at kaninungene finner frem til morens brystmelk, siden denne utskiller feromoner som blir oppfattet som lukt.
