Fransk vedder var en meget populær rase i Nederland
på 1940-tallet. Adrian de Cock ønsket å lage en miniatyrutgave av denne og begynte med et mangeårig prosjekt der han måtte krysse flere raser før han fikk kaniner med det utseendet han ønsket seg. Han prøvde å krysse hermelin med fransk vedder. Underveis i prøvingen ble det født kaninunger med ulike lengder på ørene; 12 cm, 30 cm. Og enkelte unger ble født altfor store og døde rett etter fødsel. I 1951 parret han en engelsk vedder med den franske vedderen, noe som ble en suksess. De hadde 12 cm lange ører da de var 5 måneder gamle, men de veide 3.5 kg noe som var for mye i fohold til ønsket mål. Han prøvde å parre hermelin og engelsk vedder og parret de videre med de fra den andre grene
n. Da fikk han kaniner med ønskede ører, men med for mye vekt. Etter 8 år med prøving fikk han kaniner som veide 2 kg. Rasen fikk navnet Nederlandske Hangoor Dwerg og ble godkjent i 1964.
Videre avlinger ble gjort for å få vekta ytterligere ned og i 1970 hadde man kaniner på 1.5 kg.
Den dag i dag veier den 1.41 – 1.9 kg. Karakteristisk for denne kaninen er den korte kroppen, den korte pelsen, det brede hodet og de lange hengende ørene. Den finnes i flere farger.
De er inndelt i to grupper; ensfarget solid og flerfarget splittet. Dvergvedderens farger er kastanje, agouti, chinchilla, sjokolade og opal.Denne rasen er kjent for sitt gode lynne og kommer godt overens med barn. Dette er en av de vanligste kaninene i landet. Grunnet vekten hopper den lett og blir brukt i konkurranser.
